Hvorfor pokker utdanner man seg til lege når man bare kan google?

Tenke seg til da, jeg googlet riktig jeg! Så det er ikke bare middelaldrende kvinner som lever på junk som får gallestein, nemlig!!!

Nå har bloggen blitt lite oppdatert siste uken, men det har sin naturlige årsak i at jeg har vært på sykehuset med verdens deiligste morfinrus... ja, for så vondt har det vært! Og mannen i huset har fått prøvd seg som alenepappa for våre søte små troll.

Torsdag for ei uke siden orket jeg bare ikke mer, da var nok nok! Måtte be mine svigerforeldre komme og hente barna, for jeg lå og kaldsvettet, kastet opp og fremdeles de rielignende krampene i magen som jeg har hatt. Første skikkelige anfallet kom 1 august, og siden har de kommet slag i slag. Kvelden kom, mannen kom hjem tidligere den dagen, hentet barna hjem, fikk lagt de, og så var nok nok! Ringte besteforeldre for å få de til å sitte barnevakt, og vi dro avgårde på legevakta.

Endelig kommet seg på legevakta, så skulle man jammen tro det skulle gått fort, men den gang ei! 2(!!!!) timer tok det fra vi kom dit til vi faktisk fikk snakke med de i luka, og da måtte sitte ytterligere to timer og vente på en lege som kanskje gadd å ta seg tid til deg. Når jeg står på kne av smerter, så står jeg faktisk ikke og ber til Mekka, men jeg har vondt! Og da er det klart at et menneske som har fått et myggstikk skal inn i luka før meg. Hun er sikkert allergisk tenker dere nå, men der tar dere feil faktisk; hun så ikke poenget i å klø hele natta så lenge man har legevakt.

Moral 1: Blir du skutt i Fredrikstad, så for all del ikke kontakt legevakta! Vent til neste morgen og kontakt fastlegen, det er bedre å blø ihjel i en myk sofa hjemme enn de harde krakkene på legevakta i Fredrikstad.

Moral 2: Når du kommer til luka, påstå du har en enkel sykdom som er lett å behandle, men som likevel er alvorlig nok til å behandles der og da.

Så endelig får jeg inn til legen, dette er da en lege som ikke snakker norsk, og ikke helt klarer å forstå hva jeg snakker om. Jeg blir plassert på et bord, og der blir jeg liggende enda en god stund, før han kommer inn igjen og gir beskjed om "vanskelig vite" og vil sende meg hjem. Jeg tilter i vinkel. Jeg er ikke den som flyr ned legen, går jeg er det noe! Legen gir seg til slutt og lar meg komme på akuttmottaket på sykehuset neste morgen. Det er greit, så jeg reiser hjem med ei behagelig sprøyte i røven.

Moral: Ikke gi deg!

Fredagen er endelig her, jeg blir like dårlig igjen, for sprøytene fungerer ikke evig. Kommer krabbende inn på akuttmottaket, min mann kjørte selvsagt. Da går det fort! Ble slengt i en rullestol, rullet inn, rett oppi ei seng og undersøkelsene var igang. Der er de ikke i tvil; jeg har gule øyne og gyllen hud; Gallestein er det første de tenker på. Blodprøver blir tatt, urinprøver som ser ut som rød saft blir gitt og da er vi igang. Veneflon i armen og første dose med dop er inne. Fantastisk! Nå skjønner jeg beskrivelsene av engler og demoner; englene er de skjønne med hvite frakkene som kommer med påfyll når smertene starter igjen, fantastiske mennesker!

Så blir jeg jo da operert for gallesteinene. Da går de inn spiserøret og fjerner de. Dette klarte de, bortsett fra en som de skal gjøre et nytt forsøk på om 2 måneder. De har lagt stendere slik at gallen kommer dit den skal, så slipper jeg å forgifte meg selv mer enn jeg allerede har gjort. Jada, jeg fikk jo gulsott og. Trodde det var sånn nyfødte fikk bare jeg.

Operasjon er utført, så kommer natta. Jeg blir om mulig enda mer dårlig enn jeg har vært. Kaster opp og kaster opp. De gangene før når jeg har snakket om å spy galle har jeg tatt feil, for dette var virkelig å spy galle, og det ble jo ingen ende på faenskapet. Kvalmestillende og rett på antibiotika, full fart og ytterligere nye prøver; betennelse i galleblæren OG betennelse i bukspyttkjertelen. Så da ble jeg jo liggende enda lengre da.

Idag er det lørdag, jeg har vært liggende på sykehuset over ei uke, og jeg kan ikke får rost englene i hvite frakker på A3 Fredrikstad sykehus nok for tålmodigheten deres. Jeg er vel eneste voksne mennesket som har bært seg så gal for en veneflon at jeg faktisk har fått emblakrem fraktet fra barneavdelingen HVER eneste gang, og med mine årer måtte den skiftes hver dag. Det er engler i hvite frakker det! Nå har jeg perm til i morgen tidlig klokken 9, fremdeles en del feber, men CRP var nå sunket til 167, så jeg fikk hjem siden jeg bor såpass nærme. Noen fordeler må man ha. Smertestillende så jeg klarer meg, flotte barn og en mann som passer på meg har jeg og.

Moral 1: Hva du enn gjør, hold deg til helvete unna legevakta i Fredrikstad! (som btw ga meg diagnosen "senebetennelse"(WTF?)

Og spørsmålet da; Hva skal man med leger når man bare kan google seg til riktig riagnose?

Ninkynonk

Dr:Google