Ny uke, og fremdeles ingenting som skjer.

Da var jo mandagen her igjen, og det var tilbake igjen på sykehuset idag. Det er jo greit, jeg skjønner og at de ikke kan skrive meg ut når jeg er sånn som dette her. Blodprøvene så ikke greie ut på morgenen, og feberen er fremdeles til stede. Den ene verdien på prøvene sank, mens den andre steg, og det var jo selvsagt den farlige som steg. *sur* Så da ble det jammen en tur på sykehuset for ny blodprøve igjen ikveld. Dette er gjort, og jeg får faktisk sove i min egen seng i natt og, og det er jeg utrolig glad for! Tilbake igjen i morgen tidlig.

Siden bloggen er om hvordan det er å være hjemme med små troll, må jeg jo fortelle om de og. Lillemann har roet seg en god del nå, men det var full klikk da far og barn satte meg av på sykehuset idag tidlig, for dette tar jo et par timer. Han har oppført seg fint etter jeg kom hjem igjen. Lillemor har vært veldig stille av seg etter jeg kom hjem, akkurat som hun prøver å ikke være i veien, noe som egentlig er veldig trist. Hun fikk en skikkelig reaksjon i går kveld. Lillemor har alltid bestemt selv når hun skal legge seg, så lenge hun er i seng senest 19.30. Det er sjelden hun orker sitte oppe mer enn 18.30-19.00. Igår var unntaket, for hun ville ikke legge seg! Ikke snakk om heller. Til slutt måtte hun jo, og det var vel da hun mer eller mindre fikk hysterisk anfall, for jeg siterer;"jæ kan ente veta om mamma er her etter jæ har sovi" Jeg vet hun har rett, og jeg vet jeg ikke kan love henne at jeg faktisk er her når hun står opp nå som ting er slik det er blitt, og det gjør vondt å ikke kunne love datteren sin at jeg SKAL være her når hun står opp.

Nei, bli frisk fort!!!!