torsdag 21. januar 2010

Vi nærmer oss mål!

Sykehuset idag var vellykket, flott fantastisk jordnær dame som skal operere meg. Og dobbelbookinga skal jeg være veldig glad for, for metodene han legen der ville bruke under operasjonen ville mest trolig fått store konsekvenser for resten av livet mitt! Nå blir det gjort ordentlig! Legen var overrasket over at de hadde latt meg gå så lenge med denne diagnosen, for som hun sa: Du er jævlig sjuk!

Kortversjonen, får se om jeg gidder ta den lange når jeg har bedre tid.

torsdag 14. januar 2010

En rettelse...

Kom ikke frem i det jeg skrev igår, for da var jeg fremdeles sinna. Ikke for det, det er jeg fremdeles. Jeg og har forståelse for at det kan komme inn akuttsaker, jeg er ikke dum! Det jeg derimot ikke har forståelse for er at de holder meg 1.5 døgn pga en forbanna dobbelbooking. 7 års utdannelse, men noe så enkelt klarer de ikke sjekke. Herregud!

Har vel mer eller mindre bestemt meg for å ikke ta noen operasjon. Jeg har legeskrekk, så den ventetiden jeg har bak meg nå er allerede mer enn nok. Jeg har ikke psyke til det. Det er faktisk bedre å takle de fysiske smertene, litt lettere å holde kontroll på. Jeg har nå gått på antibiotika i 2 mnd, det i seg selv kan umulig være sunt!

onsdag 13. januar 2010

Tilbake til start

Lenge siden jeg har oppdatert noen blogg nå, men sånn er det bare! Siden sist har det vært en del smerter, men vi har da kost oss i jula. Ungene fikk alt for mye gaver, og vi har spist mer enn vi burde.

Igår ble jeg lagt inn på sykehuset for operasjon. Blodprøver ble tatt, samtaler med lege, operasjonslege, sykepleiere og anestilege. Alt er ordnet og klart... den store ventedagen kan man kalle det! En totalt bortkastet dag som egentlig like godt kunne ha vært hjemme etter de var ferdige med sitt.

Den er jo grei... Natta på sykehuset er jo som vanlig lang! Ingen seng er vel verre enn ei sykehusseng?! Idag skulle jo operasjonen være. Det var fastsatt 3 timer på meg, og alt skulle vært klappet og klart. Skulle jo egentlig ha tatt denne operasjonen 3 desember, men det skar seg jo og. Denne her har jeg gruet meg til i lang lang tid, så det skulle bli godt å få det overstått. Vel... sånn ble det ikke!!! 12.30 får jeg beskjed om at det ikke blir noe likevel, for de har ikke ledig kapasitet. Jævla amøbesykehus!! 1.5 dag av livet mitt totalt bortkastet, rett i dass! Jeg ga faen i hele utskrivelsen, bare rasket med meg sakene og tok bussen hjem. Drit og dra!

Foreløpig er jeg sur, sint, skuffet og føler meg totalt overkjørt! Gått på vent siden august, smertene har vært til stede like lenge. Jeg er psykisk veldig sliten. Har vel egentlig bestemt meg for å gi faen i hele operasjonen, og heller prøve å nyte dagene så godt jeg kan. Fysiske smerter lærer man seg å leve med! Det finnes grenser for hvor mange nedturer det skal være og.

Helvetes jævla helsenorge på sitt beste!!!