Møkkanatt!

I går kveld kom min kjære datter inn på vårt soverom i verst tenkelige tidspunkt og skulle sove i vår seng. Fantastiske greier! Vel, prøvde jo å få henne tilbake til sin egen seng, men den var skummel, for gardinene blafret så ille, og det hylte så i husveggen. Som sagt så gjort; Hun sov i vår seng!

Det at hun sov midt i senga er i og for seg ikke noe problem, men du hendelse sier jeg bare! Jeg skjønner at den ungen der faller utav senga titt og ofte altså. I det ene øyeblikket ligger hun med hodet på puta, i det neste er rompa der, så bena. Jeg og mannen lå og klamret oss til hver vår sengekant og håpet på at vi ikke gikk på snøra utav. Og så beleielig med spark i ryggen, albue i trynet osv. Tror hun er den eneste som sov i natt. Da jeg våknet eller hva jeg skal kalle det lå jeg med hodet på nattbordet. Det jeg har mobbet min stefar for i alle år fra da min lillesøster var lita, nå skjønner jeg hvorfor.

Så er hverdagen igang, og snakk om dårlig start på uka. Sandpapir i øynene, og en dundrende hodepine, en sønn som er helt vanvittig sinna! Han hylte fra han sto opp til paraceten begynte å fungere. Tok litt tid før einsteinen av en mor skjønte at han hadde vondt. *flau* Sønnen er lagt og da tar masekoppen over. Mhm, det har vel vært en slik dag der alt går på tverke.

Avslutninga på dagen var at lille Terror kastet opp over meg, over seg selv og på gulvet. I morgen får vi besøk av jevnaldrende, så da satser vi på en bedre dag!

Og får jeg sier meg ferdig med dette innlegget, så må jeg tilføye at jeg kan ikke fatte og begripe at foreldre orker å sove med barna i samme seng! Priser meg lykkelig over at vi har barn som sover best i egen seng. Vi sov ikke godt! Mannen kom hjem i sta, han så ca like trøtt og jævlig ut som jeg følte meg, så dette var ikke noe for oss.