Og så våkner man opp...

og oppdager hvor mye man har gått glipp av og hvor mye som må gjøres. *angst* Jeg er faktisk skrevet ut fra sykehuset! Hipp hurra! :) Det er jo kjempeflott, og idag føler jeg meg i kjempeform! Men; jeg får jo ikke lov å gjøre nesten en dritt. Huset er så som så. Han far har vært flink han, så skal ikke klage på han, men det er jo ikke slik JEG vil ha det, og det kan jeg heller ikke forvente av han. Som han selv sier det så pent; han har ikke rutinene inne, så han rekker ikke mer enn å ta seg av trolla. Det er helt greit, for trolla har storkosa seg sammen med pappa, og jeg tror jammen han far har kosa seg han og. De er blitt kjent på en helt annen måte, og det har kommet en ekstra kontakt mellom de. Nå er det hipp som happ for lille Terror om han sitter hos mamma eller pappa.

Så midt i min fortvilelse over hvordan jeg skal få huset på rett kjør igjen, så sitter jeg på nett og surrer. Så åpner jeg mailen min, for la oss innse det; det kommer nok et par "glemt å avbesille-bøker" i posten etter dette sykehusoppholdet, og da er det greit å vite hvilke. Men det er jo ikke bare disse mailene, men også "flylady". Nå har jeg jammen forstått det geniale med disse mailene. De er så enkle at jeg kan klare det selv om jeg tar det med ro, og jeg kommer i mål før eller senere. Rom ble ikke bygd på en dag!