Midt i uka, og det nærmer seg helg!

Ja, jeg prøver iallefall å si det til meg selv, for denne uka har jammen vært lang! Ungene har vært sure, virker nesten som de brygger på noe, men det kan jo være ubrukt faenskap som rår dem siden de ikke så oss lørdag og halve søndagen. Alt har sin pris! Men de er jo skjønne da... de ser nesten uskyldige ut når de sover.

Igår var jeg heldig! Ungene startet dagen 6.30, fra da var det:(siterer prinsesse IF, for Terror var et stort gap med lyder jeg ikke får sitert)
"mamma, se på meg æ"
"mamma, kan vi..."
"mamma, skal vi..."
"mamma, jeg har lyst å..."
"neeei!!!! Jæ vil ente..."
"neeeeei!!!! jæ har ente løst å..."

Jupp, det er jo den perfekte start på dagen, og så kommer telefonen som sendt fra himmelen; ei av mine søstre kommer på besøk, og det er jo kjempestas med besøk av tante! (bor 80 mil unna, så det er stort med besøk derifra)Hun kommer og ungene sloss mer eller mindre om oppmerksomheten hennes, men de er iallefall blide. Og konkusjonen hennes var som følger; Det er jo ikke rart at lille Terror snakker bra for alderen, han hører sikkert skravlinga til prinsesse IF lenge etter de har sovnet for kvelden han og. For hun skravler såpass at jeg orker ikke ta telefonen om den ringer like etter leggetid. Den tiden er for å nulle ut hjernen.

Dagen igår avsluttet med at bestemor kom på besøk, så da var verden min og ungenes reddet. Jeg fikk litt avlastning, og ungene fikk leke med henne. Kjekt!

Dagen idag startet samme tid som igår med at ei lita ei med lyse skrutrekkerkrøller står over meg i senga og spør om hun kan få pannekaker til middag. Jeg HATER pannekaker! Jeg hater å steke pannekaker, og syns generelt ikke at pannekaker har noe med mat å gjøre, men dessverre er ikke familien enig med meg i det. Så pannekaker ble det.

Ungene ferdig badet, spist og lagt, og kvelden består av første sesong med greys anatomy. Og for å gjøre kvelden fullkommen, så kom mannen hjem med 5 kg smågodt.