for det er allerede torsdag! Og da er det bare en dag til, så er det helg med mannen hjemme. Litt kjekt å overlate roret til han og. :)
Ungene hoster verre enn verst nå, men jeg satser på at helga kommer til å gjøre susen. Og kanskje penicillinen, men den tar vel ikke hoste? Matlysten er så som så, og jeg syns ungene er blitt fryktelig tynne. Apropos tynne, så er ikke legen enig med meg der. Han så på lille Terror og sa: Du har heldigvis en del å gå på da. Kjente jeg ble småsnurt, men han har vel rett, Lille Terror går sjelden glipp av noen måltider. Han er jo ikke feit, men han er en stor god gutt!
Glemte jo gårsdagens flotteste igår. Nede på legekontoret så satt vi og ventet på CRP. Lille Terror ville løpe, men det syns jeg ikke var så greit inne på laben, så jeg satte han i fanget og holdt han fast. Lille Terror ble RASENDE, så han hylte og skrek og kastet seg bakover, akkurat som han pleier når han ikke får det som han vil. Jeg er jo vant med dette, så for å skåne min egen nese og hake, så la jeg handen min bak slik at han traff den med et klask i stede for at vi skallet. Den er jo grei, men min kjære datter presterer å si høyt og tydelig: "Mamma da! Du må jo ikke slå *****! Da får han jo vondt vøttø!" Helt seriøst, det er det man ønsker at andre mennesker skal tro eller? Fy søren noe så vemmelig! Kan ikke annet enn å le heller da... Barnevernet neste liksom...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar