mandag 1. februar 2010

Første skritt tatt!

Ja, da er vel første uka allerede gått. Jeg er ferdig operert! Operasjonen ble som forventet med komplikasjoner, så det ble innkalt ekspertise fra riksen. Det hadde gått hull i gallegangene, og hele innsiden av kroppen min er full av betennelser, så dette de som utførte operasjonen har sendt inn klage på behandlingen jeg har fått til fylkeslegen. Jeg skal sende inn en klage til pasientforbundet.

Dette blir bare en kort versjon, for alle papirene mine ligger under stellebordet, og ikke har jeg tenkt å lese de før sinnet mitt har gitt seg. Dette skrives kun basert på husk, og det faktum at jeg har vært i morfinrus mer eller mindre siden gjør at det kan være noen glipper her og der:

Operasjonen skulle vært tatt allerede i august, da jeg ble innlagt første gangen. Allerede da var det ille. Fordi dette ikke er skjedd er konsekvensen for meg at det aldri blir noen attpåklatt på oss. Det er forsåvidt ingen krise for meg, for vi er fornøyde med to barn, og vi hadde heller ikke planlagt flere. Det som derimot plager meg helt inn i margen er at jeg faktisk kunne vært frisk på min datters 3-årsdag i stede for å ligge dausjuk på sykehuset. Slike stunder får man aldri tilbake igjen... og for ikke snakke om det halve året som er gått, der jeg kunne vært frisk og lekt og hatt det moro med ungene UTEN smerter. Jeg og ungene har hatt det fint vi, men smerter er hemmende både fysisk og psykisk, og det tærer på en. '

Og det som virkelig plager meg er at det kan finnes andre som blir behandlet like dårlig som det jeg er blitt som ennå ikke har fått barn. Jeg skal ikke ha noe erstatning, så det er ikke å kreve penger av noen som er poenget, men jeg skal ha rettferdighet, for sånn skal man ikke behandles!! Man skal ikke være nødt til å utdanne seg som lege FØR man kan tillate seg å bli pasient fordi man ikke får den informasjonen man burde hatt krav på underveis.

Jeg er nå et navn midt i en personalkonflikt, noe som heller ikke er å trakte etter. Etter operasjonen havnet jeg på Ullevål, og det er der jeg skal fullføre behandlingen min.

Gidder ikke lese gjennom før jeg poster, så mistenker at dette ble et langt og usammenhengende innlegg, men det får bare være. Fremdeles litt for sinna til å ta det skikkelig.

1 kommentar:

  1. Å herre gud! Er det virkelig mulig. Slikt som dette skulle egentlig ikke gått ann i vårt "moderne" sammfunn. Jeg merker jeg blir alvorlig sinna på ditt vegne.
    Jeg håper virkelig de som er ansvarlig for å ha ødelagt et halvt år av ditt liv blir sikkelig tatt for dette. *sinna*

    Jeg håper den videre veien mot å bli helt frisk går som den skal.
    Stor klem fra Anelau.

    SvarSlett