7 oktober

Noe som vil si at det er gått 4 år siden min kjære mor døde. En prøver jo å ikke tenke på det, men slike dager blir det automatisk at tankene kommer. Er så rart med det, selv om jeg har fått egen familie med mann og barn, så er det noe som mangler. Jeg tror en mor er uunnværlig samme hvor gammel man blir. Jeg savner henne virkelig, skulle jo ønske hun hadde rukket å treffe mannen og barna, men sånn er livet! Enkelt og greit! For barna lever mormor gjennom historiene jeg forteller, og Prinsesse IF har et hjerte som mormor har eid. Dette hjertet er hun kjempeglad i, og det er det ingen som får lov å låne, det har nemlig vært mormor sitt! Det er så rart med det, selv om hun aldri har møtt mormor, så er hun en viktig del av den hun/de er, og ikke minst en stor del av meg.

Nok svada... Ungene er fremdeles ikke friske, Lille Terror har fått øreverk nå og er mammas lille kosegutt. Skal sitte på fanget og kose hele tiden. Det er jo kjempekoselig, men det kan jo bli litt kræsj når Prinsesse IF og vil ha litt oppmerksomhet. Bestemor kom og besøkte Prinsesse IF etter Lille Terror ble lagt til dupp. Dette endte med at Prinsesse IF ble med bestemor hjem. I morgen skal de mest trolig dit begge to.

Siden dette er en av veldig få ganger at ungene våre er delt, så lette Lille Terror som en gal etter søstra si da han våknet. Lette til og med under sofaen. Koselig å se at de er så glade i hverandre og!