Vondt!

Ja, faktisk! Forrige operasjon var 4 november, og siden har det gjort så vondt til tider at jeg blir kvalm. Nå er det pån igjen. Sitter og venter på at bomullshuet skal sette inn. Ikke det at smerten forsvinner, men det gjør det lettere å sovne om ikke annet. Jeg GLEDER meg til neste operasjon! Misforstå meg rett, jeg gleder meg ikke til selve operasjonen, men til å kanskje bli frisk igjen. Laaaang vei igjen, men håper da at det går seg til etterhvert.

Hjemme!

Endelig hjemme igjen! 12 timer i bil hver vei med små troll er ikke noe jeg anbefaler. Bestikkelser i form av godteri er vel heller ikke noe jeg fortjener noen mammapoeng for.

Ungene har en skikkelig dagen derpå, og humøret mitt har vel vært bedre og. Men; det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen! Og ikke minst å komme hjem! "Hjemme" der jeg vaks opp er ikke så hjemme som det en gang var. Alt er forandret selv om ingenting har forandret seg. Husa jeg er vokst opp i har skiftet eiere og det er ikke som det en gang var.

Nærmer oss hjemtur

og min prinsesse IF har opplevd akutt hjemlengsel. Hun gråt så sårt for at hun savner pappan sin. Det er ikke greit å være liten. Begravelsen var igår, en fin seremoni. Ungene var hos sin tante imens. Men idag var det altså pappasavn. Prinsesse IF gråter bare noen nevner pappa, så det er et par dager til vi må passe oss litt om det ikke går over.

Prinsesse IF har endelig fått tent lys hos "mormor", altså min mor og idag, det var stas! Så der er det "ille koselig" nå som hun så fint sier det.

Næh... lånedata, så en kjapp liten oppdatering bare.

Å miste kontrollen

Ja, det er slik det føles faktisk... å miste totalt kontrollen over sitt eget liv. Operasjonen på onsdag var vellykket, men mislykket... med dette vil det si at jeg må inn til nok en operasjon om ca en måneds tid. Det ble ikke en vanlig standard operasjon denne gangen heller. Jeg fikk hjem samme dag, men det var tydelig at jeg reiste hjem FØR bedøvelsen gikk ut, for en stund etter jeg kom hjem hadde jeg så vondt at jeg ble kvalm, såpass at jeg ringte ned for å høre om det var farlig. X antall smertestillende senere var alt bra. Det var ikke unormalt at det var vondt, de hadde herjet med meg 60 minutter, en operasjon som normalt sett tar 30. Jeg er ikke lei lenger, men heller mot skuffet over at kroppen min ikke er enig med meg.

Formen er per idag betraktelig bedre, så nå er jeg snart igang med å pakke ned meg og ungene, så blir det tur nordover i morgen. Mann og dyr blir hjemme. Skal bli godt å møte familien og, har en del i familien som ikke har sett ungene, så det er vel jammen på tide. Jeg har sagt så mange ganger at jeg skal reise nordover, men så er det jo meg da... jeg utsetter og utsetter, så blir det ikke noe av noe, enkelt og greit. Egentlig tragisk og ingenting annet enn tragisk at det må en begravelse til for at jeg gidder å vende nesa nordover. Flaut rett og slett! Noen må dø for at jeg skal ta meg bry om å besøke familien min. Det skal jo ikke være slik?!

Logisk... egentlig

Jeg spenner ved uhell i en rød leketraktor og slår meg noe helt vanvittig, hvorpå jeg utbryter: "Men i svarte da!!!!" Min datter ser rart på meg, ler og sier: "nei mamma, den er ikke svart... den er RØØØD!!! Mamma tullejente!"

Vaksinert!

Da gikk det endelig an å puste ut og være glad det er over. Trolla er vaksinert mot svineinfluensa! Vært så usikker på den vaksinen at fysj, men nå er det overstått. Mange argumenter for og imot.

Det som var litt moro med vaksineringa er at Prinsesse IF gleda seg hele dagen til å få "pjøyte". Vi dro først til den ene helsestasjonen, men der var det kø utenfor døra, så vi kjørte videre. Det var da Prinsesse IF begynte å gråte, for "jeg har så lyst på pjøyte" Tror ikke hun var helt klar over hva hun skulle.

Endelig fremme ved helsestasjon nr to, så var det knapt kø. Litt kø var det, men i aller høyeste grad overkommelig. Prinsesse IF hadde den obligatoriske 2 sekundershylinga, mens Lille Terror fikk latterkula. Han er den mest kilene personen jeg noensinne har møtt. Han syns det kiler med sprøyte faktisk.

Anyway, enn så lenge ingen andre bivirkninger merket enn at de var ekstremt sure igår.

Konservativ...

Denne er fra fredag for ei uke siden, men den er for god til å ikke skrives ned...

Min datter på snart 3 år og jeg har en samtale.

Prinsesse IF: Kan vi ha pannekaker idag?
Meg: Ja, det kan vi godt.
Prinsesse IF: Med kyllingbiter i, sant?
Meg: Nei, vet du hva... vi kan ha pannekaker, men ikke med kyllingbiter!
Prinsesse IF: Åh, mamma da! Du er så konservativ!