Dilemma

eller egentlig er det vel et tegn på at man har det ganske godt når man anser dette som et stort problem. :P Jeg er syk igjen, vondt der galleblæren ikke er, drit forkjøla, vondt i hodet og ørevondt, skikkelig pulsslap i ørene. Antibiotika har jeg jo gått på i hele 4 måneder non-stop, så å gå til noen lege nå er det vel ingen vits i. Men så er det store dilemmaet mitt da... Jeg går tom for antibiotika i morgen, og jeg er usikker: Skal jeg kontakte legen og få tak i mer, eller skal jeg gi faen og håpe på en akutt situasjon slik at jeg blir ferdig med faenskapet? Jada, lenge leve egoisme, men jeg er så inni helvete lei!

Dilemma nr 2: Jeg har fått time hos fastlegen min fredag om ei uke. Hvorfor vet jeg jammen ikke, for hva er vitsen med det når jeg ikke er ferdig med behandlinga på sykehuset? Høres ut som bortkastet tid for min del, jeg har ikke noe å snakke med han om. Jeg trenger å bli frisk jeg, det blir jeg ikke av å prate mannskit med fastlegen! Skal jeg avbestille eller gå?

Ja, det er vel tegn på at man egentlig har det ganske så greit når det ikke er verre problemer, men igjen: Det handler ikke om hvor hardt man slår seg, men hvor det gjør vondt...

Og så lurer jeg meg på om jeg har fantomsmerter i galleblæren som ikke er der eller om galleveiene har tenkt å slå seg vrange. Vondt er det iallefall! Kanskje stenten? Den skulle jo strengt tatt ha blitt fjernet eller byttet!