torsdag 5. november 2009

Å miste kontrollen

Ja, det er slik det føles faktisk... å miste totalt kontrollen over sitt eget liv. Operasjonen på onsdag var vellykket, men mislykket... med dette vil det si at jeg må inn til nok en operasjon om ca en måneds tid. Det ble ikke en vanlig standard operasjon denne gangen heller. Jeg fikk hjem samme dag, men det var tydelig at jeg reiste hjem FØR bedøvelsen gikk ut, for en stund etter jeg kom hjem hadde jeg så vondt at jeg ble kvalm, såpass at jeg ringte ned for å høre om det var farlig. X antall smertestillende senere var alt bra. Det var ikke unormalt at det var vondt, de hadde herjet med meg 60 minutter, en operasjon som normalt sett tar 30. Jeg er ikke lei lenger, men heller mot skuffet over at kroppen min ikke er enig med meg.

Formen er per idag betraktelig bedre, så nå er jeg snart igang med å pakke ned meg og ungene, så blir det tur nordover i morgen. Mann og dyr blir hjemme. Skal bli godt å møte familien og, har en del i familien som ikke har sett ungene, så det er vel jammen på tide. Jeg har sagt så mange ganger at jeg skal reise nordover, men så er det jo meg da... jeg utsetter og utsetter, så blir det ikke noe av noe, enkelt og greit. Egentlig tragisk og ingenting annet enn tragisk at det må en begravelse til for at jeg gidder å vende nesa nordover. Flaut rett og slett! Noen må dø for at jeg skal ta meg bry om å besøke familien min. Det skal jo ikke være slik?!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar