Det handler ikke om hvor hardt en slår seg, men hvor det gjør vondt...

Min datter på 3 har det tøft om dagen. Dette med at mamma var hjemme da hun la seg på kvelden og borte da hun våknet har vært mer traumatisk for henne enn vi hadde trodd. Hun stoler ikke på meg i det hele tatt, våkner gråtende på natta og tror jeg har dratt på sykehuset igjen. Dette fører jo og til at hun får litt mindre søvn enn hun burde ha hatt, og er veldig sliten. Dette igjen fører jo til en unge som er litt over middels gretten. Jeg må gjøre meg fortjent til å få tilbake den tilliten igjen, så om det skulle skje igjen at jeg er nødt å dra i hui og hast etter leggetid, så tror jeg at jeg er nødt å vekke henne. Prinsesse IF er ei jente som liker å ha kontroll på hverdagen, og som krever å få vite hva som skal skje.

Siden jeg lå på sykehuset på bursdagen hennes, så tok jeg med begge trolla på lekeland igår. Det er jo ikke noe jeg vil anbefale noen å gjøre uten å ha med en ekstrahjelp hvis man for få dager siden var sengeliggende. Uansett, ungene hadde det knallmoro sammen med sine venner, og da gjør det vel alt verdt det. Kake med nonstop da vi kom hjem, og hjemmelaget lasagne. Og ja, det var faktisk jeg som laget middagen, haha...

Idag har vi vært hos tannlegen. Prinsesse IF mener selv hun var kjempeflink, jeg kan vel være enig til en viss grad, men hun var veldig lite samarbeidsvillig. Men; NULL HULL!!!